Internett bør fjernast

Det er på høg tid å hente fram ei av filmhistoriens verkelege perler, puste støvet av ho, og bringe fram filmframvisaren på kottet. Popkornet knepp som skotsalvar på kakkelomnen. Lyset dempast. Eg kjenner på dei svette handflatene mine at noko stort skal skje. Eg og yngste sonen min skal sjå klassikeren Nettet .
Og kanskje er det fyrst og framst på grunn av alt som har vore i media i det siste, - om ungdommar som har stjåle musikk og filmar fra butikken, for så å legge dei ut på nettsteda Pirate By og Nettby. Eg høyrar om jenter ned i treårsalderen som forvillar seg inn på sider med vald og sex og homofili, og som byrjar seie ord som ”vald” og ”bannskap” før dei har lært seg å gå.
I filmen Nettet, kor Sandra Bullock speler hovudrolla, er det her sjølve temaet – korleis nettet forsøplar liva til brukarane, og i ytste instans øydelegg dei. Sandra Bullock speler nettbrukaren Angela Bennett. Ho har alt. Jobb. Heim. Datamaskin så stor som eit spisebord. Og minne. Men så skjer det at ho forvillar seg innpå ei slik side eg prata om, og livet hennar fell snart i grus…
Mengda av informasjon som Angela blir utsette for, er katastrofal. Ho gløymar telefonnummeret sitt, pinkoden til kredittkortet, ja, til og med kva for hus ho budde i. Alt fordi nettet hadde kapra tankene hennar. I ei minneverdig scene spør Angela seg sjølv: Kor bur eg? Og hu snur seg sakte mot kamera, bryt den fjerde veggen, og seier: Eg bur visst på nettet, eg…
Det er lett å fnyse av han her filmen. Det er lett å avfeie det her som oppspinn, eit fantasifoster. Men sanninga er at mange unge i dag følgjer Angela Bennett sine fotspor. Ungdommen blir ”hacka” av folk som Vidar. Dei blir hjernevaska av all informasjonen slik at også dei gløymer både telefonnummeret og pinkoden. Og kanskje meist av alt – si kristne tru.
Internett er kome for å bli, det er ikkje tvil om det. Pirate By vil sikkert halde fram med å vere samlingsplassen for butikktjuvar og fengselsfuglar. Og sjølv om Angela Bennett til slutt greide å hugse telefonnummeret og adressa si, er det ikkje greit å seie om dagens unge greier det same. Vi bør difor sette grenser for kva sider det norske folk kan sjå. Til dømes er sider med vald, sex, ateistisk, homoerotisk og kjettersk innhald eit av dei meist omfattande problem dei unge støter på (Wolff, 2005). Det er vårt ansvar, som godhjarta altruistar med ein altomfattande kjærleik for alt mennesket står for, å halde folk unna farene. Eg skal avslutte han her artikkelen med eit spørsmål, som et attpåtil let henge som ei gylden perle på erkjenningshorisonten:
Vil vi ende som Angela Bennett? Utan minne? Utan evne til å hugse sjølv dei meist elementære detaljar?